Tanker om trening – mine fordommer

Trening, også selve ordet, har mang en gang fått innvollene mine til å vrenge seg i ubehag. Jeg har hatt så mage negative assosiasjoner med dette ordet, at jeg noen ganger har følt at jeg er på kanten til rett og slett å mislike folk som trener. Å se en jogger som nyter joggeturen sin i fulle drag, har enkelte ganger satt i sving et hat i meg ovenfor denne totalt ukjente personen som jeg ikke helt vet hvor i hjernebarken kommer fra. Er det fordi jeg har dårlig samvittighet med tanke på min egen treningsituasjon – eller, rettere sagt, mangel på en? Er det fordi jeg tar sterk avstand fra selvtilfredse mennesker (eller GJØR jeg det?)? Kan det ha seg at jeg er bittelitt sjalu på vedkomne, siden han/hun kan glede seg over å være i aktivitet, selv i pøsende regn eller annet “ekstremt” vær? Jeg heller til det siste, og mine fordommer mot trening bunner kanskje mest i meg selv, at jeg har følt meg overmannet av følelsen av å være feit, samt den dårlige selvtilliten som jeg projiserte over på joggeren som jeg kom til å mislike så sterkt…

På ukeplanen står nå stavgang (gåstaver), bevegelse til musikk (aerobic), spinning (sykkel), styrketrening med strikk, trening med ball (40-50 cm) styrketrening med studioapparater, diverse intervalltrening osv. Uæ! Vil jeg virkelig greie å like noe av dette og kommer jeg til å være motivert til å fortsette?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s