Tanker om trening – mine fordommer

Trening, også selve ordet, har mang en gang fått innvollene mine til å vrenge seg i ubehag. Jeg har hatt så mage negative assosiasjoner med dette ordet, at jeg noen ganger har følt at jeg er på kanten til rett og slett å mislike folk som trener. Å se en jogger som nyter joggeturen sin i fulle drag, har enkelte ganger satt i sving et hat i meg ovenfor denne totalt ukjente personen som jeg ikke helt vet hvor i hjernebarken kommer fra. Er det fordi jeg har dårlig samvittighet med tanke på min egen treningsituasjon – eller, rettere sagt, mangel på en? Er det fordi jeg tar sterk avstand fra selvtilfredse mennesker (eller GJØR jeg det?)? Kan det ha seg at jeg er bittelitt sjalu på vedkomne, siden han/hun kan glede seg over å være i aktivitet, selv i pøsende regn eller annet «ekstremt» vær? Jeg heller til det siste, og mine fordommer mot trening bunner kanskje mest i meg selv, at jeg har følt meg overmannet av følelsen av å være feit, samt den dårlige selvtilliten som jeg projiserte over på joggeren som jeg kom til å mislike så sterkt…

På ukeplanen står nå stavgang (gåstaver), bevegelse til musikk (aerobic), spinning (sykkel), styrketrening med strikk, trening med ball (40-50 cm) styrketrening med studioapparater, diverse intervalltrening osv. Uæ! Vil jeg virkelig greie å like noe av dette og kommer jeg til å være motivert til å fortsette?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s