A journey in food – Sugar

Som en mann, eller rettere sagt, menneske har jeg hatt en forkjærlighet for sukker – i de fleste kombinasjoner, gjerne iblandet sjokolade. Deilige biter som smelter på tunga….Mhm! Vel, jeg har vel egentlig aldri latt bitene smelte på tunga, til det er jeg for glad i sjokolade, så bitene har blitt tygd. Smaken av sukker og sjokolade, sammenblandet i en herlig mix av hvitt og brunt, gir meg en følelse av velbehag og glede som jeg ikke vet helt om jeg er klar for å gi opp. Gleden er kortvarig, selvfølgelig, og ønsket om tilfredsstillelse som jeg higet etter, svinner etter hvert hen i en oppfylt, kvalmende og ekkel følelse av avmakt mot dette avhengighetsskapende produktet som, la oss være ærlig, noen har skapt/produsert for å gjøre nettopp det: Avhengige. Hvis bakeren eller fiskeren hadde hatt mulighet til å gjøre det samme med grovbrød og sei, ville ingen av oss se etter knekkebrød og laks lengre. Det ville vært egne hyller nær kassen på supermarkeder fullstappet med seifilèt, seibiff, seiloin (av torskeloin, hva nå DET er for noe) og grovt brød, og da gjerne penslet med mengder av seifett. Av alle ting jeg lar meg lure av, så er sukkeret nr èn, og det er fordi det er så anvendelig. Du kan ha det på alt, sikkert sei også, og det smaker fortryllende! Det åpner hver kvadratmillimeter på tungen din og fra smaksløkene gir det beskjed til hjernen din at dette må du ha… Som vi jo vet ikke er sant. Raffinert sukker har kroppen aldri hatt behov for. Men for sukkerbransjen er det selvfølgelig smart å investere i et produkt som folk eter seg i hjel på. Barna lærer av foreldres matvaner og spiser mer sukker enn sine foreldre og dette fører til en ond spiral, der vi hjelper sukkerindustrien med å ta livet av oss og våre fremtidige generasjoner. Ganske krasse utsagn av meg dette, eller hva? Vel, drit i dem, de driter i deg. Sukkerindustrien = Tobakksindustrien.

Så kan jeg skylde på sukkerindustrien til krampa tar meg, og det vil ikke hjelpe. De kommer ikke til å produsere mindre sukker og jeg ville ikke bli sunnere eller gå ned i vekt hvis de gjorde det heller. Det handler egentlig ikke om dem, for jeg ville uansett ha en unnskyldning for å putte i meg noe usunt som jeg digger om det ikke fantes sukker…

Er drittlei av mine egne unnskyldninger for å ete sukker (og jeg får heller komme tilbake til temaet mindfulness senere). Nå må jeg bare bestemme meg for noen små realistiske endringer, som jeg håper til slutt vil monne, og det første jeg skal gjøre er – å bruke lang tid på å la sjokoladebiten smelte på tunga for første gang….

 

Reklamer

2 kommentarer Legg til din

  1. Mats S. Jakobsen sier:

    Hei Kristian, kjempebra du forsøker å endre vaner! Sliter/prøver det samme selv for tiden.

    Ett lite tips/triks ift sukker: Prøv å holde ut 2 uker uten noen form for sukker. Det er hardt, men det vil sørge for en liten «reboot» som gjør at behovet blir litt mindre gjeldende. Har gjort det selv etter jul, med god suksess.

    Ellers har jeg opplevd at det er lettere å holde seg unna sukkeret om jeg ikke går sulten for lenge, mao, spise hver 3-4 time for å holde «sukker monsteret» i sjakk.

    Du ser om du vil forsøke disse «triksene/tipsene», ikke meningen at det er eneste fasit, bare noe du kan vurdere om du vil forsøke i kampen mot sukkeret!

    Heier på deg og stå på!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s