For mye trening?

Arg! Det finnes helt sikkert enn eller annen fantastisk mosjonist som mener at man ikke kan få nok av trening. Vel, å trene, kan jo defineres på flere måter: Noen mener at trening innebærer å gå 4 meter fra stressless`en til kjøleskapet, slippe en promp, for så å returnere mens man drikker sjokolademelk til det renner over, mens andre igjen ikke svetter èn dråpe under en spinningtime på 45 min og brekker seg ved synet av en rulletrapp.

Jeg har vært i aktivitet i en måned nå og jeg har hatt bra fremgang, og jeg jeg har spesielt lagt min elsk på treningssykkelen min. Jeg mener å ha vært flink, for jeg har vært 41 minutter (ja, 41. Ikke spør hvorfor, men jeg mistenker at det ligger tvangstanker bak) tre ganger i uka, i tillegg til annen trening og mosjon. Faktisk, så har jeg kjent et sug etter å sykle når jeg ikke har hatt mulighet til å hive meg oppå. Siden det er mange år siden jeg har trent på noen måte, har jeg prøvd å passe meg for å trene for mye, med tanke på forstrekking av muskler og skader/belastningsskader. Det er forsket en del på dette og man bør ikke starte for hardt etter en lengre periode med inaktivitet, siden man da har lettere for å få skader, å kjøre seg ut, få knekk i motivasjon og slutte med treninga. I tillegg er det nå oftere at folk som trener hardt, gjerne i kombinasjon med inaktive perioder, får noe som heter treningspåført rabdomyolyse. Rabdomyolyse skyldes akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller og kan føre til nyresvikt. Dette kan oppstå hos friske personer etter en svært hard treningsøkt. I noen tilfeller har flere personer på samme lag blitt rammet etter ekstreme treningsøkter, gjerne etter ferier. For de fleste er rabdomyolyse en forbigående tilstand, men for noen kan sykdommen bli alvorlig. Symptoner er blant annet hevelser i muskler, stivhet og mørkere urin.

Uken min: Mandag trente jeg de store musklene med apparater, dels fordi det er mindre fare for skader og dels fordi man slipper å tenke på balansen; Skulderpress, nedtrekk, brystpress, lårpress  (heter det dèt?), også situps, hofteløft og diagonal-strekk (heter dèt det?). Jeg følte at jeg måtte hvile tirsdag, men onsdag var jeg på treningssykkelen igjen. Jeg følte ingen smerte eller noe annet galt, bortsett fra litt vondt i musklene, noe som er normalt etter harde økter, og min økt føltes hard: Jeg kjørte 5 x 3 repetisjoner (tror jeg det heter på bodybuildisk).

Jeg ante fred og ingen fare, men torsdag kjente jeg littebitt smerte i låret, noe som for meg virket normalt, men jeg valgte å ikke trene torsdag. Fredag ble det litt verre igjen. Lytt til kroppens signaler, tenkte jeg og tok fri. Lørdag tok jeg barna med på en rundt 3 km lang tur i skogen, oppover Fiskebudalen og opp på en av toppene i Kjestaheia. Minstemann på 4 år gikk denne turen fint og jeg kjente nesten ingenting til det jeg trodde var en strekk, verken på vei opp eller ned igjen. Utpå lørdagskvelden tiltok smertene igjen og den natta ble det lite søvn. Jeg greide bare ikke å finne en liggestilling der det ikke gjorde vondt og det ble verre igjen. Utover søndagen begynte det virkelig å kjennes, og nå var det i hele foten, fra hofta og ned til rista. Legevakta ble ringt og de ville ha meg ned for å utelukke blodpropp, noe jeg jo er for ung til å få, ei heller har jeg nær slekt som har hatt dette, uten at jeg visste at dette var arvelig, men de spurte i alle fall om dette da jeg kom dit.

I alle fall, på legevakta bar det og etter 2,5 timer på venterommet, med avgitt pisseprøve; de mistenkte tidligere nevnte rabdomyolyse. Å tisse (jada, jeg sier «tisse») på et glass er en helt egen fornøyelse, samtidig som man vet at andre skal analysere, teste, måle og innholdsdeklarere denne gule vare, som før ble brukt av egypterne for å bleke tenner, tusener av år siden, etter det jeg forstår. Correct me if I`m wrong. Prøvene var fine og min tilvalgte lege tok til å banke/slå, trykke, trekke, dytte og dra. Merkelig er det at han trykket meg i lysken på venstre side, slik at «rettekaren» forsvant innover og lagde bulk i ryggen, mens han spurte om dette var vondt. «Selvfølgelig er det vondt», sa jeg. Det ville vært vondt på den andre siden av der jeg tidligere hadde hatt stavmikseren. Han lo… Etter hvert begynte han å finne frem der smerten var: På for- og baksiden av låret, bak kneet, bak i leggen og videre ned, der jeg ikke kunne definere smerten lengre, annet at den var der.

Diagnose: To nerver i klem innimellom muskler o.l på grunn av for mye trening. Jeg må nesten si at jeg ble stolt! Tenk, jeg kjenner ingen som kunne forestilt seg at jeg ville få en slik diagnose! For mye trening! Om noen hadde sagt til meg at jeg skulle bli «syk» på grunn av dette for to-tre måneder siden, så hadde jeg trukket meg stille og rolig unna vedkomne og lagt på sprang, mens jeg ropte: «Ring de snille onklene i hvit frakk! De kan hjelpe deg, med slik fin skjorte med knepping på ryggen og polstret enerom! Haha!».

Remediet ble smertestillende, muskelavslappende/betennelsesdempende tabletter og varmebehandling av muskulatur, samt innsalving av fot fra hofta og ned med gel. Samtidig fikk jeg forbud mot å trene noe som helst fra hofta og ned i 2 uker. Jeg har fått lov til å svømme og jeg er takknemlig for det. Jeg trenger hjelp til sokkebekledning og crocks`ene er hentet fram fra innerst i skapet og ut av glemselen.

Erfaring fra denne uken er at jeg kanskje skal roe litt ned med treningen i en periode, til jeg blir mer treningsvant, noe jeg jo synes er litt kjedelig, men sånn kan det gå når man skal prøve være så tøff.

Lykke til med treninga alle sammen!

 

Advertisements

One Comment Add yours

  1. Fredrik Longva sier:

    🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s