Bedre skole? Ja takk!

For dere foreldre med barn på skolen som orker å lese, så har jeg gjort meg noen tanker ang skolemiljø generelt som jeg tenkte å dele. Skolene i Norge har rundt om i landet forskjellige utfordringer og jeg tror ikke noen spesiell skole er så ulik andre steder. I forrige årtusen hadde jeg en tid som ufaglært lærer ved skolen på hjemstedet mitt, der jeg vokste opp. Da jeg var tilsatt var forholdene gode, men i begynnelsen slet jeg med dårlig samvittighet for at jeg ikke følte jeg strakk til i forhold til lærerrollen og det faglige, men å være lærer var allikevel utrolig stas og jeg trivdes. Elevene var engasjerte, de spurte og gravde. Dette førte igjen til at jeg ble engasjert og fordypet meg mer og mer i lærestoffet. Samtidig var foreldrene også engasjerte – og dette er gull verdt for både eleven, læreren og skolen, altså fellesskapet.

Jeg ymter nå frem med «oppskriften» på en god skole og de som er uenig med meg får være det 🙂 Dette er bare betraktninger og jeg påberoper meg ikke å ha noen spesiell fagkunnskap innenfor pedagogikk eller skolefag, men jeg er pappa, så først og fremst er det arbeidet hjemme jeg snakker om, altså der elevene tilbringer mest tid i døgnet (utenom skolen da).

1. Sosialt samvær med andre foreldre. Forskning (ja, det er ikke tull, dette) som jeg har prøvd å sette meg inn i viser at elevene har det best og lærer mest i klasser der foreldrene er engasjert. Det forebygger konflikter og mobbing, samtidig at elevene ser at foreldrene har kontakt. I en foreldregruppe der alle er inkludert og alle er med blir de voksne gode rollemodeller, som smitter over på barna. En engasjert klassekontakt og et sterkt FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) er et «must» på en skole og det er her foreldrene vedtar og legger frem saker de ønsker å fremme og arbeide med. (selvfølgelig ikke person-/enkelt- og taushetsbelagte saker, det skal skolen ta seg av)

2. Kommunikasjon mellom foreldre og eleven/barnet, altså hvordan man snakker om skolen i heimen. Hvis man baksnakker lærerne/skolen/elever mens barna hører på, så er man ikke en del av løsningen på utfordringer i elevenes skolehverdag, for respektløshet og baksnakk er sterkt smittsomt. Prøv å fokuser på det positive og bruk hodet når du skal ordlegge ovenfor barnet.

3. Barn har et behov for å få snakke om sine følelser og i de klassene der elevene snakker sammen om følelser, forebygger dette også mobbing og konflikter. En annen stor gevinst er at de blir sikre på seg selv, har godt utviklet empati (evnen til å sette seg inn i andres situasjon) og viderefører dette til sin barn, når de blir foreldre selv. Klasselærer bør få resurser eller mulighet til å sette av tid til dette en gang i uka, er min mening. Når elevene prater om hvordan de har det og hvordan de oppfatter de andre elevene sammen, får de flere positive erfaringer: Det blir lettere å tilgi, det blir lettere å si unnskyld og de ser seg selv gjennom andres øyne.

Husk å ta en titt på det nye tillegget i opplæringslova §9a: Der blir vi alle fra nå av holdt ansvarlig for skolemiljøet 🙂 Lykke til med fremtidens voksne 🙂

Nå skal vi av gårde på dugnad ved skolen som barna våre går på. Det er det minste vi kan bidra med til et godt skolemiljø!

Reklamer

2 kommentarer Legg til din

  1. Filosof sier:

    Faktisk veldig enig. Men så er det mange voksne som ikke har kunnskapen det spørres om når det gjelder lekse arbeid. Jeg er mildt sagt veldig dårlig på nynorsk og dette ble et problem når man skulle hjelpe til med hjemmeleksene. Nynorsk, det mest forhatte og unyttige tilleggs språket alle må lære på skolen. Etter min mening burde dette fjernes og heller gi elevene leksehjelp i disse timene som da blir til overs. Så har vi våre nye Landsmenn og kvinner som ikke kan eller vil lære seg Norsk. Disse får jo store problemer med å hjelpe barna sine med hjemmelekser, og mange av disse barna får ingen god skolegang med gode karakterer. Mange skoler har altså nå så mange elever fra andre land at ingen ting av praten i friminuttet går på Norsk, Hjemme prates det stort sett alt annet en Norsk. Disse elevene blir tapere i det Norske samfunnet da man å ha gode karakterer og kunne bra Norsk for å få jobb. Hva skal til for å hjelpe disse? Første bud er vel at politikere ser problemet og gjør noe. Det beste hadde vært å fjerne hjemmelekser og heller innført leksehjelp på skolen, med flere lærere selvsagt…

    Liker

    1. Starman.no sier:

      Takk for kommentaren!
      Ja, jeg er enig i at nynorsk er utfordrende, ikke bare for våre nye landsmenn. Men innlegget mitt var ment som en oppfordring til foreldre å ha kontakt for så å kunne være gode forbilder og jeg påstår hardnakket at uansett hvor foreldrene kommer fra, vil det ha stor positiv innvirkning på hvordan miljøet i klassen er, hvis foreldrene kommer sammen og sosialiserer seg med hverandre.

      Tilbake til nynorsken. Argumentet at nynorsken trekker ned snittet, er et argument som er brukt en del, men faktum er at i 2006 var hovedmålskarakteren i snitt 30,2, mens sidemålkarakteren i snitt var 3,1, altså ikke rare nedtrekket? Argumenter for og imot finner du her. Hvis du ønsker nynorsken fjernet, så gikk toget ved siste stortingsvalg forrige uke. Neste mulighet er om 4 år. Det Er da mulig å søke om fritak: Regler om fritak fra fag kan du lese mer om her. Synes du lekser er noe dritt? Send ungene til Steinerskolen. Valget er ditt 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s